Rodolphe Mathurin

Rodolphe Mathurin
Image illustrative de l’article Rodolphe Mathurin
Fonksyon ekriven, pwofesè
Nesans (56 ane)
Pòtoprens
Nasyonalite ayisyen
Domèn literati, edikasyon

Rodolphe Mathurin, rele Sonson, ki fèt 9 desanm 1967 nan Pòtoprens (Ayiti), se yon ekriven ak pwofesè ayisyen.[1] Li anseye literati kreyòl ak matematik nan nivo segondè.

Biyografi modifye

Fòmasyon modifye

Rodolphe Mathurin fèt nan Pòtoprens an 1967. Li se pitit Mona Joseph ak Klébert Jean. Li pèdi manman li a laj de uit (8) an epi grann patènèl li te pran li e te elve li jiskaske li te gen 18 an. Li te ale nan Sant Simone Ovide Duvalier kote li te fè etid primè li nan Kolèj Klasik Ayiti epi answit nan Sant Etid Segondè pou etid segondè li. Aprè bakaloreya li, li te enskri nan Enstiti Siperyè Teknik ann Ayiti e li te kòmanse etid nan Jeni Sivil. Nan kòmansman ane 1990 yo, Sonson Mathurin te abandone etid jeni li yo e li te konsakre tèt li nan ansèyman matematik ak literati kreyòl.

Aktivite literè modifye

Powèt, womansye, an 1996, yo te chwazi istwa li Triste Mort pami trèz (13) pi bon tèks yo pa jiri a nan premye konpetisyon Jacques Stephen Alexis.[2] Youn nan zèv li yo ki te rele "Danse ak lonbraj" te pami senk (5) liv ki te nan onè nan senkyèm edisyon Marathon du Livre nan Tigwav an 2018.[3] Li te pibliye an 2019, nan Edisyon Lafimen "Règ jwèt la"[4] Pou vann-siyati liv sa a, li te premye envite nan zòn Jaden Sanba nan mwa septanm 2019 nan randevou a Jaden Pwezi[5]

Lavi militan modifye

Li defini tèt li kòm yon aktivis natif natal. Nan laj trè jèn, li te frekante sèk moun ki angaje, sèk ouvriye ak peyizan, asosyasyon etidyan, gwoup nan katye ouvriye e li te patisipe nan batay klandesten kont diktati Jean-Claude Duvalier, rele Baby Doc. An kontak ak espas sa yo, li rive nan lafyèv revòlt ak gou pou literati militan. Li te dekouvri Léo Ferré, Georges Brassens, Jacques Roumain, Manno Charlemagne, Pablo Neruda ak klasik maksis yo. Aprè depa Duvalier, Mathurin te kontinye milite aktivman nan òganizasyon politik goch ayisyen an pou li egwize konsyans politik li. An 1996, li te fonde, nan Decayette (yon katye ki defavorize nan Kafou-Fèy), Sant Dokimantasyon Roussol Lauture yon fason pou inisye ak ankouraje jèn yo li ak aprann. Jès sa a se, nan je li, yon sèten fason pou lye diskou ak praksis, paske militan li ye a, li di, dwe patisipe tou nan aktivite sosyal nan kominote li. An 2012, li te kreye " Anba Zanmann kay Sonson Mathurin », yon espas pou rankont ak diskisyon kote pawòl la vin tounen yon kote pou libere tèt yo ak pataje eksperyans nan respè pou lòt moun.

Zèv li yo modifye

Pwezi modifye

Kreyòl ayisyen modifye

  • 2006 : Kraze vè, Port-au-Prince: Edisyon Lafimen
  • 2015 : Lokipasyon vouzan ! Epi vouzan ankò, 100 fwa !, Port-au-Prince : Lafimen

Resi modifye

  • 2014 : Une Histoire de chiens et de chiennes, Port-au-Prince : Deschamps

Woman modifye

Franse modifye

  • 2012 : Danse et ombre, Port-au-Prince : Edisyon Indélébiles

Kreyòl ayisyen modifye

  • 2020 : Grennsenk, Port-au-Prince : Correct Pro & Edisyon Lafimen

Nouvèl modifye

  • 1996 : Triste Mort
  • 2019 : Règ jwèt la, Port-au-Prince : Lafimen
  • 2021 : Lanvè lavi, Port-au-Prince : Lafimen

Esè modifye

  • 2007 : Sens et lieu, Dictatures et contrées, New York : Pages Folles

Rekonpans modifye

Referans modifye

  1. (franse) fr « MATHURIN Rodolphe ». etonnants-voyageurs.com. Étonnants Voyageurs. Retrieved 24 janvye 2020. 
  2. (franse) fr « Cultures-Haïti | Rodolphe Mathurin (Sonson Mathurin) ». haiti.spla.pro. Retrieved 23 janvye 2020. 
  3. 3,0 et 3,1 (franse) fr « Lancement de la 5e édition du Marathon du livre ». lenational.org. Archived from the original on 2021-06-11. Retrieved 26 janvye 2020. 
  4. (franse) fr « Règ jwèt la de Rodolphe Mathurin : une histoire de mémoire, d'exploitation, de folie, de métissage… ». lenouvelliste.com. Le Nouvelliste. Retrieved 23 janvye 2020. 
  5. (franse) fr « Une deuxième sortie de Jaden Pwezi avec Rodolphe Mathurin ». sibellehaiti.com. 24 septanm 2019. Retrieved 24 janvye 2020. 
  6. (franse) fr Philibert Kerby (17 desanm 2018). « « Marathon du livre », une cinquième édition réussie ». palmes-magazine.com. Palmes Magazine. Retrieved 24 janvye 2020. 

Lyen deyò modifye