Martine Moïse
Image illustrative de l’article Martine Moïse
Non nesans Martine Moïse
Fonksyon Fanm politik
Nesans (49 ane)
Pòtoprens
Nasyonalite ayisyen
Domèn Politik

Marie Étienne Martine Joseph, rele Martine Moïse, ki fèt 5 jen 1974 nan Pòtoprens (Ayiti), se madanm Prezidan Repiblik Ayiti Jovenel Moïse.

Biyografi modifye

Fanmi ak etid modifye

Marie Étienne Martine Joseph fèt nan Pòtoprens ak grandi nan Pòdpè, nan yon fanmi kote li se pi piti nan de (2) timoun yo. Li ale lekòl Roger Anglade nan Pòtoprens, pita li fèt etid siperyè nan antreprenarya nan Inivèsite Kiskeya, sòti nan lane 1994. Se kote li rankontre mari li.

Marye avèk Jovernel Moïse nan lane 1996, li te fèt yon pitit fi ak de (2) pitit gason :

  • Joverlein Moïse (ki fèt 8 out 1992[1])
  • Jomarlie Moïse
  • Jovenel Moïse Jr.

Karyè politik modifye

Li angaje nan politik nan lane 2015 pou sipòte kandidati mari li pou prezidans Repiblik Ayiti a. Li vini premyè dam peyi la sou 7 fevriye 2017, lè li genyen eleksyon an. Wòl politik li se sitou reprezantan ak charitab, ki vle di ke li rete « diskrè men pa efase »[2] nan lavi politik.

Zafè Dermalog modifye

Jude-Jacques Élibert fè fas a Komisyon Etik ak Anti-Koripsyon nan Sena ayisyen an. Li te Prezidan Jeneral Biwo Idantifikasyon Nasyonal la ak li revele li te fè pati yon delegasyon pou negosye kontra a ak konpayi alman an, manifakti kat idantite yo, ak ke premye dam lan te sou li.

Lefèt ke kontra sa a prezante plizyè iregilarite e ke gouvènman an degaje 8,2 milyon dola ameriken pou peye konpayi an, prezidan komisyon Youri Latortue la konsidere kòm yon detounman fon. Lefèt ke li te "nan move plas ak nan move moman" sou menm avyon ke Jude-Jacques Élibert te defye pa Prezidan Latortue3, men biwo kominikasyon Martine Moïse a refize rekonèt enplikasyon li.[3]

Zèv li yo modifye

An 2017, li lanse pwogram lan « Konte'm Mwen Konte » nan Basen Ble, pou « vaksinen timoun yo, bay yo yon nimewo idantifikasyon inik nasyonal pou lavi ak bay yon zak nesans moun ki pa gen youn ».[4]

Li sipòte batay la kont VIH, malarya, palidis, ak pwogram « Ti Manman Cheri », pwoteksyon sosyal pou manman ki defavorize yo, e « ONA Fanm », e ki pèmèt « fanm kòmanse oswa elaji biznis yo »[5]

Asasina mari li modifye

Sou 7 jiyè 2021, prezidan Jovenel Moïse te asasinen, Martine Moïse pa dam lan ankò. Li te blese pandan atak la.[6]

Referans modifye

  1. « Joverlein Moïse, fils aîné du Président de la République Jovenel Moïse, laisse Haïti pour la République Dominicaine ». Vant bèf info. 16 fevriye 2019. 
  2. Pierre-Raymond Dumas (25 jen 2018). « Martine Joseph Moïse, une Première dame discrète mais pas effacée ». lenouvelliste.com. Le Nouvelliste. 
  3. (franse) fr « Affaire Dermalog : La Première Dame nie son implication, Youri Latortue persiste et signe ». radiotelevisioncaraibes.com (Radio Télévision Caraïbes). desanm 2018. Archived from the original on 2019-07-12. Retrieved 2021-07-08. 
  4. (franse) fr « Haïti - Social : Lancement du programme «Konte'm Mwen Konte» à Bassin Bleu ». Haïti libre. 27 septanm 2017. 
  5. (franse) fr Nixon Deneus (16 fevriye 2019). « Crédit « ONA Fanm » : remise des chèques aux femmes entrepreneures ». Le National. Archived from the original on 2019-04-28. Retrieved 2019-07-15. 
  6. (franse) fr « Haïti : le président Jovenel Moïse assassiné ». france24.com. France 24. 7 jiyè 2021. Retrieved 7 jiyè 2021. 

Lyen deyò modifye